1. De tre hovedbegrunnelsene for ytringsfriheten er:
- sannhetsargumentet
- demokratiargumentet
- dannelseargumentet
2. Begrensingene i ytringsfriheten kan deles i tre:
- personvern
- diskriminering
- skadelige ytringer
3. Det er et grunnprinsipp å få være i fred med sitt privatliv. Du har selv rett til å bestemme hvor mye du vil opplyse om deg selv til andre. Ingen kan kreve opplysninger av deg uten at du går med på det frivillig.
4. Dette er spesielt følsomme personopplysninger som det er viktig ikke kommer på avveie. Slike opplysninger er:
- rasemessig eller etnisk bakgrunn, eller politisk, filosofisk eller religiøs oppfatning
- at en person har vært mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for en straffbar handling
- helseforhold
- seksuelle forhold
- medlemskap i fagforeninger
5. Når du er på nettet, registreres det en mengde informasjon om deg. Informasjonskapsler, eller ”cookies” overvåker atferden din. Det finnes også programmer som prøver å stjele kredittkortnummer, såkalte phishingprogrammer.
6. Redaktørplakaten slår fast at redaktøren har ansvaret for avisens innhold, og at eierne ikke skal blande seg inn i avisens daglige drift. Redaktørens ansvar og frihet betyr at om et medium anklages for lovbrudd, er det redaktøren som stilles for retten.
7. Pressestøtten er et statlig økonomisk tilskudd som gis til visse aviser, for å hindre at enkelt-aviser får monopol eller blir for dominerende.
tirsdag 17. november 2009
tirsdag 3. november 2009
Oppgave om digitale fortellinger
Fortellingen ”Gøy på landet” er laget av Monika Sæle. Fortelleren i filmen forteller sin historie om hvordan hun begynte å røyke. Hun hadde i alle år vært imot røyk, men ble mer og mer fristet og til slutt begynte hun å røyke. Hun ble avhengig men hun klarte å slutte. I fortellingen får vi se stillbilder som blir zoomet inn på, og det et par sigarettrøykeffekter på noen av bildene. Forfatteren forteller sin egen historie, og det er hennes stemme vi hører gjennom hele fortellingen. Klipprytmen er rolig og jevn, bildene skifter rolig, det er ingen ”raske” effekter.
Link til filmen:
http://www.digitalefortellinger.com/film_noroff_monika.php
Link til filmen:
http://www.digitalefortellinger.com/film_noroff_monika.php
onsdag 23. september 2009
Oppgaver onsdag 23. september
1. Forklar disse begrepene:
Fragmentering: Når vi snakker om fragmentering i samfunnet, mener vi at samfunnet vil bli delt opp i småbiter. Det er ett samfunn der hver er opptatt av sitt.
Sette dagsorden: Mediene setter dagsorden for den politiske debatt. De tar opp saker og sørger for at de blir belyst og diskutert.
Allmennkringkasting: Allmennkringkasting er et begrep som definerer en kringkastingkanal som en offentlig tjeneste.
2. Det ble opprettet av to privatpersoner i kjølvannet av Clinton-Lewinsky-skandalen i USA i 1998, en utroskapssak der USAs president skulle ha hatt seksuell omgang med en sekretær. Initiativtakerne til nettstedet så seg leie på at skandalen tok opp alt for mye plass i mediene, på bekostning av viktigere saker. De organiserte en underskriftskampanje for å få flyttet fokus til andre og mer presserende spørsmål.
3. Fordi de fleste av disse gratis tjenestene har økonomisk støtte fra de reklamene som finnes på nettsiden, så selv om siden er gratis, tjener fortsatt innehaveren på å drive siden.
4. Fordeler: Mange tjenester er gratis fordi de er reklamefinansiert. Et eksempel er tjenestene til Google.
Ulemper: Mange er bekymret for hva det voldsomme forbrukerpresset gjør med oss som enkeltmennesker og som samfunn.
5. Jeg fragmenterer gjennom å velge hvilke aviser jeg vil lese, og også hvilket innhold i avisene jeg leser. Som oftest leser jeg sportsnyheter, og det er veldig sjeldent at jeg ser på kultursidene.
6. Fordi de inneholder mye informasjon, så kan man si at de er de nye portvaktene. F. eks når man søker så vil det ofte komme opp en masse informasjon som ikke har noen sammenheng med det du søkte, men det kan være at du finner noe interessant der som du ikke visste om fra før.
7. Globalisering og digitalisering gjør at det er vanskelig å ”følge med” på hva som skjer uten å ha noen kunnskap om data og IKT, derfor legger man vekt på at elever skal kunne finne og bruke informasjon på en riktig måte.
8. Jeg tror at i de fagene der det er nødvendig, er lærerne flinke med bruken av IKT. F. eks i fag som Media og Kommunikasjon er det mer nødvendig med bruk av IKT, enn f.eks i norsk-faget.
Fragmentering: Når vi snakker om fragmentering i samfunnet, mener vi at samfunnet vil bli delt opp i småbiter. Det er ett samfunn der hver er opptatt av sitt.
Sette dagsorden: Mediene setter dagsorden for den politiske debatt. De tar opp saker og sørger for at de blir belyst og diskutert.
Allmennkringkasting: Allmennkringkasting er et begrep som definerer en kringkastingkanal som en offentlig tjeneste.
2. Det ble opprettet av to privatpersoner i kjølvannet av Clinton-Lewinsky-skandalen i USA i 1998, en utroskapssak der USAs president skulle ha hatt seksuell omgang med en sekretær. Initiativtakerne til nettstedet så seg leie på at skandalen tok opp alt for mye plass i mediene, på bekostning av viktigere saker. De organiserte en underskriftskampanje for å få flyttet fokus til andre og mer presserende spørsmål.
3. Fordi de fleste av disse gratis tjenestene har økonomisk støtte fra de reklamene som finnes på nettsiden, så selv om siden er gratis, tjener fortsatt innehaveren på å drive siden.
4. Fordeler: Mange tjenester er gratis fordi de er reklamefinansiert. Et eksempel er tjenestene til Google.
Ulemper: Mange er bekymret for hva det voldsomme forbrukerpresset gjør med oss som enkeltmennesker og som samfunn.
5. Jeg fragmenterer gjennom å velge hvilke aviser jeg vil lese, og også hvilket innhold i avisene jeg leser. Som oftest leser jeg sportsnyheter, og det er veldig sjeldent at jeg ser på kultursidene.
6. Fordi de inneholder mye informasjon, så kan man si at de er de nye portvaktene. F. eks når man søker så vil det ofte komme opp en masse informasjon som ikke har noen sammenheng med det du søkte, men det kan være at du finner noe interessant der som du ikke visste om fra før.
7. Globalisering og digitalisering gjør at det er vanskelig å ”følge med” på hva som skjer uten å ha noen kunnskap om data og IKT, derfor legger man vekt på at elever skal kunne finne og bruke informasjon på en riktig måte.
8. Jeg tror at i de fagene der det er nødvendig, er lærerne flinke med bruken av IKT. F. eks i fag som Media og Kommunikasjon er det mer nødvendig med bruk av IKT, enn f.eks i norsk-faget.
tirsdag 15. september 2009
Oppgaver Kap.5
1. Demokrati er en styreform hvor flertallet har avgjørende innflytelse, men mindretallets interesser også blir tatt hensyn til. Ved direkte demokrati treffes beslutningene ved direkte avstemning, en slik modell finner man b.l.a i Sveits. Ved representativt demokrati treffes beslutningene av valgte representanter.
2. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi er et begrep som omfatter teknologi for innsamling, lagring, behandling, overføring og presentasjon av informasjon.
3. I de tradisjonelle mediene vil portvakter sile ut stoff og bestemme vinkling på det som kommer på trykk eller ut i eteren.
4. På internett kan hvem som helst være både portvakt og redaktør. Også journalister er portvakter.
5. En deltaker legger fram sitt syn på en sak. En annen svarer med å legge fram et annet syn og begrunne dette nøye, slik at andre deltakere skal kunne vurdere om det er bygget på viktige argumenter. Deltakere lærer mer om saken gjennom de andres forklaringer og vurderinger. På denne måten kommer debattantene fram til avgjørelser som er bygget på innsikt i saken og som tar hensyn til flest mulig.
6. Det er ikke lett å få til slike lærerike debatter, men med internett har vi i alle fall fått en teknologi som gjør det mulig.
7. Polarisering er en situasjon der sterkt motstridende synspunkter får økt oppslutning.
8.En definisjon av begrepet vil fokusere på forskjeller i tilgang til datamaskinutstyr, programvare og internett.
9. Et digitalt skille går mellom de som har adgang til Internett, og de som ikke har det. Et annet skille er dem som har kunnskapen man trenger til å kunne koble seg til Internett, og de som ikke har.
10. En informasjonskløft er det skillet som finnes mellom to eller flere befolkningsgrupper eller sosiale lag med bakgrunn i at den ene gruppen vet noe den andre gruppen ikke vet, som gir den første gruppen et fortrinn i forhold til den andre. Mediebruk kan forsterke sosiale skiller eller ulikheter mellom grupper, altså skape informasjonskløfter.
11. Noen kritierier for om ei kilder er troverdig
- Troverdighet
- Objektivitett
- Nøyaktighet
- Egnethet
12.
a. Gjennom intervju eller en reportasje
b. Gjennom et intervju
c. Gjennom å blogge, skrive artikler, debbatere
d. Leserinnlegg, intervju
13. Fordeler vil være at det er lettere å stemme over internett, i stedet for å måtte gå ned til et valglokale. Man vil også klare å telle stemmer fortere.
Ulemper kan være at ikke alle har tilgang til internett, også mange som ikke har nødvendig kunnskap til å kunne bruke internett. Det kan også være lettere å manipulere valgresultater.
2. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi er et begrep som omfatter teknologi for innsamling, lagring, behandling, overføring og presentasjon av informasjon.
3. I de tradisjonelle mediene vil portvakter sile ut stoff og bestemme vinkling på det som kommer på trykk eller ut i eteren.
4. På internett kan hvem som helst være både portvakt og redaktør. Også journalister er portvakter.
5. En deltaker legger fram sitt syn på en sak. En annen svarer med å legge fram et annet syn og begrunne dette nøye, slik at andre deltakere skal kunne vurdere om det er bygget på viktige argumenter. Deltakere lærer mer om saken gjennom de andres forklaringer og vurderinger. På denne måten kommer debattantene fram til avgjørelser som er bygget på innsikt i saken og som tar hensyn til flest mulig.
6. Det er ikke lett å få til slike lærerike debatter, men med internett har vi i alle fall fått en teknologi som gjør det mulig.
7. Polarisering er en situasjon der sterkt motstridende synspunkter får økt oppslutning.
8.En definisjon av begrepet vil fokusere på forskjeller i tilgang til datamaskinutstyr, programvare og internett.
9. Et digitalt skille går mellom de som har adgang til Internett, og de som ikke har det. Et annet skille er dem som har kunnskapen man trenger til å kunne koble seg til Internett, og de som ikke har.
10. En informasjonskløft er det skillet som finnes mellom to eller flere befolkningsgrupper eller sosiale lag med bakgrunn i at den ene gruppen vet noe den andre gruppen ikke vet, som gir den første gruppen et fortrinn i forhold til den andre. Mediebruk kan forsterke sosiale skiller eller ulikheter mellom grupper, altså skape informasjonskløfter.
11. Noen kritierier for om ei kilder er troverdig
- Troverdighet
- Objektivitett
- Nøyaktighet
- Egnethet
12.
a. Gjennom intervju eller en reportasje
b. Gjennom et intervju
c. Gjennom å blogge, skrive artikler, debbatere
d. Leserinnlegg, intervju
13. Fordeler vil være at det er lettere å stemme over internett, i stedet for å måtte gå ned til et valglokale. Man vil også klare å telle stemmer fortere.
Ulemper kan være at ikke alle har tilgang til internett, også mange som ikke har nødvendig kunnskap til å kunne bruke internett. Det kan også være lettere å manipulere valgresultater.
mandag 31. august 2009
Repetisjonsoppgaver kap. 3
1. Strategi går ut på hvordan man bør planlegge en operasjon
2. En kommunikasjonsstrategi er gjerne et skriftlig dokument som beskriver hvordan virksomheten skal gå fram for å oppnå det den ønsker. En informasjonsplan bygger på fem forskjellige faser og er ikke like konkret som en kommunikasjonsstrategi.
3. De ulike fasene i en informasjonsplan er: forankring, situasjonsanalyse, planleggingsfasen, gjennomføring og evalueringsfasen.
4. Forankring: Forankring betyr at virksomheten skal ha et klart mål med strategien, og at alle som arbeider der, bør kjenne til målet og være involvert i prosessen.
Situasjonsanalyse: Man bruker metoder for å finne virksomhetens styrker, svakheter, muligheter og trusler. Ut fra disse listene lager man en samlet analyse av situasjonen man står i.
Planleggingsfasen: Her konkretiseres målene som ble diskutert i forankringsfasen.
Gjennomføring: Dette betyr at man gjennomfører de aktivitetene man har planlagt
Evalueringsfasen: Vi evaluerer de ulike fasene i strategien for å vurdere om de er gjennomført på en god nok måte.
5. Krisekommunikasjon dreier seg om en organisasjons kommunikasjon under en krise. Det er viktig for en organisasjon å ha en god plan fordi under en krisesituasjon vil folk ha informasjon og svar fra den organisasjonen det gjelder, f. eks hvis noen blir alvorlig syke av å ha spist et produkt, er det viktig for den virksomheten som produserer produktet å informere alle om at man ikke bør spise det produktet.
2. En kommunikasjonsstrategi er gjerne et skriftlig dokument som beskriver hvordan virksomheten skal gå fram for å oppnå det den ønsker. En informasjonsplan bygger på fem forskjellige faser og er ikke like konkret som en kommunikasjonsstrategi.
3. De ulike fasene i en informasjonsplan er: forankring, situasjonsanalyse, planleggingsfasen, gjennomføring og evalueringsfasen.
4. Forankring: Forankring betyr at virksomheten skal ha et klart mål med strategien, og at alle som arbeider der, bør kjenne til målet og være involvert i prosessen.
Situasjonsanalyse: Man bruker metoder for å finne virksomhetens styrker, svakheter, muligheter og trusler. Ut fra disse listene lager man en samlet analyse av situasjonen man står i.
Planleggingsfasen: Her konkretiseres målene som ble diskutert i forankringsfasen.
Gjennomføring: Dette betyr at man gjennomfører de aktivitetene man har planlagt
Evalueringsfasen: Vi evaluerer de ulike fasene i strategien for å vurdere om de er gjennomført på en god nok måte.
5. Krisekommunikasjon dreier seg om en organisasjons kommunikasjon under en krise. Det er viktig for en organisasjon å ha en god plan fordi under en krisesituasjon vil folk ha informasjon og svar fra den organisasjonen det gjelder, f. eks hvis noen blir alvorlig syke av å ha spist et produkt, er det viktig for den virksomheten som produserer produktet å informere alle om at man ikke bør spise det produktet.
mandag 24. august 2009
Rep. oppgaver Kap. 1
Repetisjonsoppgaver Kap. 1
1. En vanlig definisjon på informasjon og samfunnskontakt er ”organisasjoners planlagte kommunikasjon med omgivelsene”. Informasjon og samfunnskontakt er altså noe som organisasjoner holder på med.
2. Det er nødvendig for en organisasjon å drive med informasjon og samfunnskontakt for å få budskapet sitt fram til sine interessenter.
3. Informasjon og samfunnskontakt er et fag som er opptatt av å kommunisere, men som er noe annet en reklame. PR står for public relations er ”forholdet til publikum” Oppgaven er altså å opprette og opprettholde en forbindelse med publikum eller allmennheten. Markedsføring er å fremme et produkt.
4. Omgivelsene for informasjon og samfunnskontakt er de som organisasjonene kommuniserer med.
5. Interessenter er noen som har interesser innenfor et bestemt område. Interessentene kan man dele opp i: normsettere, tilførere, mottakere, allierte og Ad hoc allierte.
6. Det som folk flest mener om en sak, kaller vi den offentlige mening.
7. PR-byråer hjelper organisasjoner med å tilrettelegge og styre kommunikasjon. PR-byråer kan være komplette kommunikasjonshus, som leverer mange tjenester. Det finnes også spesialiserte byråer innen medie- og myndighetskontakt, finansiell info, markedskommunikasjon osv.
8. Definisjonen på omdømme er ”Hvordan en virksomhet oppfattes av opinionen og samfunnet.”
1. En vanlig definisjon på informasjon og samfunnskontakt er ”organisasjoners planlagte kommunikasjon med omgivelsene”. Informasjon og samfunnskontakt er altså noe som organisasjoner holder på med.
2. Det er nødvendig for en organisasjon å drive med informasjon og samfunnskontakt for å få budskapet sitt fram til sine interessenter.
3. Informasjon og samfunnskontakt er et fag som er opptatt av å kommunisere, men som er noe annet en reklame. PR står for public relations er ”forholdet til publikum” Oppgaven er altså å opprette og opprettholde en forbindelse med publikum eller allmennheten. Markedsføring er å fremme et produkt.
4. Omgivelsene for informasjon og samfunnskontakt er de som organisasjonene kommuniserer med.
5. Interessenter er noen som har interesser innenfor et bestemt område. Interessentene kan man dele opp i: normsettere, tilførere, mottakere, allierte og Ad hoc allierte.
6. Det som folk flest mener om en sak, kaller vi den offentlige mening.
7. PR-byråer hjelper organisasjoner med å tilrettelegge og styre kommunikasjon. PR-byråer kan være komplette kommunikasjonshus, som leverer mange tjenester. Det finnes også spesialiserte byråer innen medie- og myndighetskontakt, finansiell info, markedskommunikasjon osv.
8. Definisjonen på omdømme er ”Hvordan en virksomhet oppfattes av opinionen og samfunnet.”
mandag 25. mai 2009
Oppsumering - kap. 17
Monopoloppløsning og nye aktører
Selv om media var under sterk politisk styring, var ikke folk flest veldig opptatt av begrepet mediepolitikk. Først ved stortingsvalget i 1981 ble mediepolitikk for alvor satt på dagsordenen av partiet Høyre. Etter valget dannet Høyre regjering, fra da skjedde det store endringer i norsk mediepolitikk.
Mediepolitikk handler om hvem som skal styre over medieutviklingen. Skal det være de som eier mediene, de som arbeider eller politikerne. Ett av de viktigste og mest sentrale målene for mediepolitikken er å styrke demokratiet, men også sikre ytringsfrihet og gi tilgang til alle som vil ytre seg. Ett annet sentralt mediepolitisk mål er å bevare de sosiale normene i samfunnet. Det har vært en tendens til at nye medium har måttet rette seg etter reguleringer, som f.eks kinoloven i 1913 og kringkastingsloven i 1933, der NRK fikk monopol på å drive med sendinger både på tv og radio.
Utviklinga i 1980-åra førte til store forandringer i den norske mediestrukturen. Nye institusjoner, nye eiere og endringer i innholdet i media endret hele medielandskapet. Monopolet som NRK hadde helt siden 1933 var nå avviklet og det var åpent for konkurranse, b.l.a kunne man gjennom satellitter og kabel-tv gjøre internasjonale sendinger tilgjengelige i norske hjem. Kommersialiseringen gjorde at innholdet i norske medier endret seg, det ble mer plass nå til underholdningsprogrammer.
I desember 1981 gjorde den nye kulturministeren fra Høyre, Lars Roar Langslet, det kjent at i en prøveperiode ville det bli gitt tillatelse til å drive nærradio, lokal-tv og videreformidling av internasjonale satellittsendinger for fjernsyn gjennom kabelnett. Det ble med andre ord en avvikling av NRK-monopolet og det ble åpnet for at andre aktører kunne drive kringkastingsvirksomhet.
En ny type medieeiere meldte seg da Orkla konsernet i 1983 kjøpte seg inn i kabelselskapet Janco, som hadde fått konsesjon. Mange private aktører gikk inn i radio- og tv-markedet. Noen gikk konkurs, andre trakk seg ut av slik virksomhet. De solide og langsiktige aktørene, som Orkla og Schibsted, festet et stadig sterkere grep om markedet. Resultatet ble at mediemarkedet i dag domineres av noen få men store selskaper. Nye finansieringsformer gjorde også at filmbransjen kunne skaffe mer kapital til å produsere filmer.
Den første kommersielle nordiske tv-kanalen var TV3, kanalen ble opprettet i 1987 og sendte fra London over satellitt. I 1988 var det bestemt at kabelselskaper ikke lenger måtte søke om konsesjon for drive med sendinger via satellitt. TV3 og TV Norge var de to første reklamefinansierte tv-kanaler i Norge og de fikk mange seere selv om bare de som hadde kabel tv og parabolantenne kunne se dem. Dette gjorde at prosessen med å opprette en kommersiell landsdekkende kanal som folk kunne ta imot med vanlig tv-antenne gikk fortere.
I 1991 ble det utlyst tillatelse for drift av TV2 som en riksdekkende kommersiell tv-kanal. TV2 var en reklamefinansiert kanal, med base i Bergen, som hadde samme forpliktelser som en allmennkringkaster. TV2 skulle ha et variert programtilbud, slik som NRK, men den skulle finansieres med reklame. TV2 sendingene startet i september 1992, og Norge fikk et duopol, altså et system hvor statlig og kommersielt fjernsyn drives ved siden av hverandre, og hvor begge har monopol på sin virksomhet. Det ble også utlyst tillatelse for drift av en riksdekkende kommersiell radiokanal, og P4 startet sendingene sine i 1993 og ble svært populær. NRK forberedte seg på den nye konkurransen gjennom å innføre forandringer både innefor tv og radio. Dagsrevyen flyttet fra klokka 19.30 til 19.00 og finpusset med ny studiodesign og vignett. Omleggingen av radioen enda var mer omfattende. Det ble etablert en ny kanal i tillegg til P1 og P2. P3 skulle rette seg mot ungdom og inneholde mye musikk.
I avismarkedet tok noen få eiere hånd om det meste. Orkla og Schibsted, samt A-pressen, ble de dominerende eierne i avismarkedet. Selv om eiersituasjonen endret seg raskt og dramatisk, har avismangfoldet vært ganske stabil i samme periode.
Selv om media var under sterk politisk styring, var ikke folk flest veldig opptatt av begrepet mediepolitikk. Først ved stortingsvalget i 1981 ble mediepolitikk for alvor satt på dagsordenen av partiet Høyre. Etter valget dannet Høyre regjering, fra da skjedde det store endringer i norsk mediepolitikk.
Mediepolitikk handler om hvem som skal styre over medieutviklingen. Skal det være de som eier mediene, de som arbeider eller politikerne. Ett av de viktigste og mest sentrale målene for mediepolitikken er å styrke demokratiet, men også sikre ytringsfrihet og gi tilgang til alle som vil ytre seg. Ett annet sentralt mediepolitisk mål er å bevare de sosiale normene i samfunnet. Det har vært en tendens til at nye medium har måttet rette seg etter reguleringer, som f.eks kinoloven i 1913 og kringkastingsloven i 1933, der NRK fikk monopol på å drive med sendinger både på tv og radio.
Utviklinga i 1980-åra førte til store forandringer i den norske mediestrukturen. Nye institusjoner, nye eiere og endringer i innholdet i media endret hele medielandskapet. Monopolet som NRK hadde helt siden 1933 var nå avviklet og det var åpent for konkurranse, b.l.a kunne man gjennom satellitter og kabel-tv gjøre internasjonale sendinger tilgjengelige i norske hjem. Kommersialiseringen gjorde at innholdet i norske medier endret seg, det ble mer plass nå til underholdningsprogrammer.
I desember 1981 gjorde den nye kulturministeren fra Høyre, Lars Roar Langslet, det kjent at i en prøveperiode ville det bli gitt tillatelse til å drive nærradio, lokal-tv og videreformidling av internasjonale satellittsendinger for fjernsyn gjennom kabelnett. Det ble med andre ord en avvikling av NRK-monopolet og det ble åpnet for at andre aktører kunne drive kringkastingsvirksomhet.
En ny type medieeiere meldte seg da Orkla konsernet i 1983 kjøpte seg inn i kabelselskapet Janco, som hadde fått konsesjon. Mange private aktører gikk inn i radio- og tv-markedet. Noen gikk konkurs, andre trakk seg ut av slik virksomhet. De solide og langsiktige aktørene, som Orkla og Schibsted, festet et stadig sterkere grep om markedet. Resultatet ble at mediemarkedet i dag domineres av noen få men store selskaper. Nye finansieringsformer gjorde også at filmbransjen kunne skaffe mer kapital til å produsere filmer.
Den første kommersielle nordiske tv-kanalen var TV3, kanalen ble opprettet i 1987 og sendte fra London over satellitt. I 1988 var det bestemt at kabelselskaper ikke lenger måtte søke om konsesjon for drive med sendinger via satellitt. TV3 og TV Norge var de to første reklamefinansierte tv-kanaler i Norge og de fikk mange seere selv om bare de som hadde kabel tv og parabolantenne kunne se dem. Dette gjorde at prosessen med å opprette en kommersiell landsdekkende kanal som folk kunne ta imot med vanlig tv-antenne gikk fortere.
I 1991 ble det utlyst tillatelse for drift av TV2 som en riksdekkende kommersiell tv-kanal. TV2 var en reklamefinansiert kanal, med base i Bergen, som hadde samme forpliktelser som en allmennkringkaster. TV2 skulle ha et variert programtilbud, slik som NRK, men den skulle finansieres med reklame. TV2 sendingene startet i september 1992, og Norge fikk et duopol, altså et system hvor statlig og kommersielt fjernsyn drives ved siden av hverandre, og hvor begge har monopol på sin virksomhet. Det ble også utlyst tillatelse for drift av en riksdekkende kommersiell radiokanal, og P4 startet sendingene sine i 1993 og ble svært populær. NRK forberedte seg på den nye konkurransen gjennom å innføre forandringer både innefor tv og radio. Dagsrevyen flyttet fra klokka 19.30 til 19.00 og finpusset med ny studiodesign og vignett. Omleggingen av radioen enda var mer omfattende. Det ble etablert en ny kanal i tillegg til P1 og P2. P3 skulle rette seg mot ungdom og inneholde mye musikk.
I avismarkedet tok noen få eiere hånd om det meste. Orkla og Schibsted, samt A-pressen, ble de dominerende eierne i avismarkedet. Selv om eiersituasjonen endret seg raskt og dramatisk, har avismangfoldet vært ganske stabil i samme periode.
tirsdag 10. mars 2009
Analyse av musikkvideo
Saliva – Unleashed
(http://www.youtube.com/watch?v=jQWsMdXBZ3s)
Sangen ble utgitt i albumet „Survival of the Sickest“ og videoen er fra 2005. Saliva er et amerikansk hard-rock band fra Memphis. Bandet består av 5 medlemmer. Vokalisten i bandet er Josey Scott. Bandet fikk sitt store gjennombrudd i 2001 med albumet ”Every Six Seconds”. Sangen ”Unleashed” er theme-sangen til den amerikanske wrestleren Dave Batista. Musikkvideoen handler om akkurat om denne personen, videoen viser hans styrke og hvordan han ”banker” konkurrentene. Kallenavnet til Batista er ”The Beast”, og navnet på sangen forteller på en måte at ”the beast is unleashed”. Teksten i refrenget er:” I walk for miles inside this pit of danger.
A place where no one follows me, I walk alone”. Dette sier at han lever på sin egen måte, og ingen skal fortelle ham hva han skal gjøre, slik vi også ser videoen.
Videoen har en mørk tone, det brukes mye rødt og sort fordi de skal vise personens styrke og de som ser videoen skal ha frykt for denne mannen. Det er ikke en klassisk dramaturgi – modell i videoen, det går bare tilfeldige klipp gjennom hele videoen. Som skrevet ovenfor så henger musikken og videoen sammen. Når artisten synger: ”I'm sick of all these people talkin' out their heads.” Så ser vi I videoen at han slår ned noen i ringen. Musikken og videoen styrker budskapet om at den som det synges om er et ”beist” og at han ikke hører på noen, han lever på sin egen måte. Kameraet filmer ofte personen underifra slik at han skal virke større og mektigere. Lyset har ofte bare fokus på ansiktet hans.
(http://www.youtube.com/watch?v=jQWsMdXBZ3s)
Sangen ble utgitt i albumet „Survival of the Sickest“ og videoen er fra 2005. Saliva er et amerikansk hard-rock band fra Memphis. Bandet består av 5 medlemmer. Vokalisten i bandet er Josey Scott. Bandet fikk sitt store gjennombrudd i 2001 med albumet ”Every Six Seconds”. Sangen ”Unleashed” er theme-sangen til den amerikanske wrestleren Dave Batista. Musikkvideoen handler om akkurat om denne personen, videoen viser hans styrke og hvordan han ”banker” konkurrentene. Kallenavnet til Batista er ”The Beast”, og navnet på sangen forteller på en måte at ”the beast is unleashed”. Teksten i refrenget er:” I walk for miles inside this pit of danger.
A place where no one follows me, I walk alone”. Dette sier at han lever på sin egen måte, og ingen skal fortelle ham hva han skal gjøre, slik vi også ser videoen.
Videoen har en mørk tone, det brukes mye rødt og sort fordi de skal vise personens styrke og de som ser videoen skal ha frykt for denne mannen. Det er ikke en klassisk dramaturgi – modell i videoen, det går bare tilfeldige klipp gjennom hele videoen. Som skrevet ovenfor så henger musikken og videoen sammen. Når artisten synger: ”I'm sick of all these people talkin' out their heads.” Så ser vi I videoen at han slår ned noen i ringen. Musikken og videoen styrker budskapet om at den som det synges om er et ”beist” og at han ikke hører på noen, han lever på sin egen måte. Kameraet filmer ofte personen underifra slik at han skal virke større og mektigere. Lyset har ofte bare fokus på ansiktet hans.
fredag 13. februar 2009
Rep oppgaver kap. 17 og 18
Kap. 17
1. Mediepolitikk går ut på hvem som skal styre mediepolitikken
2. Det ble lov til å drive lokal-TV, nærradio og internasjonale satellittsendinger
3. Kommersialisering vil si at noe får et forretningsmessig preg, dvs. man skal tjene penger. En kanal som TV3 blir finansiert for det meste av reklamer og er kommersiell
4. Duopol er et marked hvor det bare finnes to aktører
5. Det vil si at det er noen eiere som får kontroll om den store delen av avismarkedet
Kap. 18
1. De første avisene i nettutgaver kom i 1995
2. Satellitt-tv gir muligheten til mange etniske grupper til å følge sendinger på sitt eget språk. Internett gir dem muligheten til å holde kontakt med sine egne til tross for lange geografiske avstander. De største minoritetsgruppene i Norge gir ut egne publikasjoner. F.eks avisa Utrop og NRK-programmet Immigranten.
1. Mediepolitikk går ut på hvem som skal styre mediepolitikken
2. Det ble lov til å drive lokal-TV, nærradio og internasjonale satellittsendinger
3. Kommersialisering vil si at noe får et forretningsmessig preg, dvs. man skal tjene penger. En kanal som TV3 blir finansiert for det meste av reklamer og er kommersiell
4. Duopol er et marked hvor det bare finnes to aktører
5. Det vil si at det er noen eiere som får kontroll om den store delen av avismarkedet
Kap. 18
1. De første avisene i nettutgaver kom i 1995
2. Satellitt-tv gir muligheten til mange etniske grupper til å følge sendinger på sitt eget språk. Internett gir dem muligheten til å holde kontakt med sine egne til tross for lange geografiske avstander. De største minoritetsgruppene i Norge gir ut egne publikasjoner. F.eks avisa Utrop og NRK-programmet Immigranten.
torsdag 29. januar 2009
Rep. Oppgaver
1. Den fastsatte at radio var et offentlig monopol, som var regulert gjennom kringkastingsloven.
2. Fante Anne fra 1920 innleder en nasjonalromantisk periode i norsk film. Men det var fortsatt stumfilmer, den første lydfilmen i Norge kom ikke før i 1931.
3. Det var den økonomiske støtten fra partiene som gjorde at avisene ikke ble lagt ned når de vanskelige årene kom.
2. Fante Anne fra 1920 innleder en nasjonalromantisk periode i norsk film. Men det var fortsatt stumfilmer, den første lydfilmen i Norge kom ikke før i 1931.
3. Det var den økonomiske støtten fra partiene som gjorde at avisene ikke ble lagt ned når de vanskelige årene kom.
torsdag 22. januar 2009
Rep. oppgaver kap. 13
1. Det ble tatt i bruk telegraf og telefon, nyhetene ble spredd raskere. Kostbart tekstilpapir ble erstattet av billig tremassepapir. Rotasjonspressen kom og den ble tatt i bruk. Nye fremkomstmidler gjorde distribusjonen enklere og lettere.
2. Man ville sensurere filmer før de kom ut i almennheten, denne sensuren skulle skje etter moralske kriterier, men politisk innhold ble også sensurert. Loven førte til at det offentlige fikk et grep om utviklingen av film- og kinobransjen.
3. Nært forhold mellom politiske partier og pressen. Noen aviser er knyttet til et bestemt politisk parti.
2. Man ville sensurere filmer før de kom ut i almennheten, denne sensuren skulle skje etter moralske kriterier, men politisk innhold ble også sensurert. Loven førte til at det offentlige fikk et grep om utviklingen av film- og kinobransjen.
3. Nært forhold mellom politiske partier og pressen. Noen aviser er knyttet til et bestemt politisk parti.
fredag 9. januar 2009
Oppgaver kap. 10 og 11
Oppgaver kap. 10
1. Teknologisk determinisme er når man ser utviklingen av teknologien som den viktigste grunnen til endringer i samfunnet.
2. Periodiske publikasjoner er utgivelser som kommer med faste mellomrom. En periodisk publikasjon kan være en avis som kommer ut daglig, eller nyhetene som går på tv hver dag til et fast tidspunkt.
3. Boktrykkerkunsten kom ikke til Norge før 1643, men man leste mange utenlandske aviser før den tida. Vi kan si at norsk mediehistorie starter før det kom egne norske periodiske publikasjoner.
4. De kom etter at Johan Gutenberg oppfant boktrykkerkunsten i 1450. Metoden til Gutenberg gjorde at man kunne masseprodusere tekster, dermed begynte også utviklingen av aviser.
Oppgaver kap. 10
1. Det er retten til å tale eller skrive fritt og gi sine meninger om politikk, religion og moral.
2. Morgenbladet i 1819 var Norges første dagsavis.
3. Offentlighet er en plass der private mennesker kan møtes og diskutere saker som gjelder fellesskapet, og med mulighet for å kunne kritisere styresmaktene.
1. Teknologisk determinisme er når man ser utviklingen av teknologien som den viktigste grunnen til endringer i samfunnet.
2. Periodiske publikasjoner er utgivelser som kommer med faste mellomrom. En periodisk publikasjon kan være en avis som kommer ut daglig, eller nyhetene som går på tv hver dag til et fast tidspunkt.
3. Boktrykkerkunsten kom ikke til Norge før 1643, men man leste mange utenlandske aviser før den tida. Vi kan si at norsk mediehistorie starter før det kom egne norske periodiske publikasjoner.
4. De kom etter at Johan Gutenberg oppfant boktrykkerkunsten i 1450. Metoden til Gutenberg gjorde at man kunne masseprodusere tekster, dermed begynte også utviklingen av aviser.
Oppgaver kap. 10
1. Det er retten til å tale eller skrive fritt og gi sine meninger om politikk, religion og moral.
2. Morgenbladet i 1819 var Norges første dagsavis.
3. Offentlighet er en plass der private mennesker kan møtes og diskutere saker som gjelder fellesskapet, og med mulighet for å kunne kritisere styresmaktene.
tirsdag 6. januar 2009
Arbeidsoppgave: Klipp fra barne-TV
Temaet i alle programmene er å underholde unge mennesker (barn). De største forskjellene vi ser er visuelle, f.eks i de nyere programmene blir det brukt mer moderne filmteknikk, bildet er i farge og ikke i sort/hvitt. Det er også forskjell når det gjelder temaene, før var det mye mindre humor. I det gamle programmet er programlederen ei voksen dame. I de to neste programmene blir lederne yngre, først en ung mann og i "vår" tid er det barn som leder programmet. Når det gjelder forholdet mellom voksne og barn, så var det strengere før. Et eksempel er språkbruket, i det gamle er det mer formelt og det er lite humor. I nyere program er det mer humor og programlederne er mer frie.
Gøran, Nikky og Magnus <3
Gøran, Nikky og Magnus <3
Abonner på:
Innlegg (Atom)
