Rep. Oppgaver

1. Den fastsatte at radio var et offentlig monopol, som var regulert gjennom kringkastingsloven.
2. Fante Anne fra 1920 innleder en nasjonalromantisk periode i norsk film. Men det var fortsatt stumfilmer, den første lydfilmen i Norge kom ikke før i 1931.
3. Det var den økonomiske støtten fra partiene som gjorde at avisene ikke ble lagt ned når de vanskelige årene kom.

Rep. oppgaver kap. 13

1. Det ble tatt i bruk telegraf og telefon, nyhetene ble spredd raskere. Kostbart tekstilpapir ble erstattet av billig tremassepapir. Rotasjonspressen kom og den ble tatt i bruk. Nye fremkomstmidler gjorde distribusjonen enklere og lettere.

2. Man ville sensurere filmer før de kom ut i almennheten, denne sensuren skulle skje etter moralske kriterier, men politisk innhold ble også sensurert. Loven førte til at det offentlige fikk et grep om utviklingen av film- og kinobransjen.

3. Nært forhold mellom politiske partier og pressen. Noen aviser er knyttet til et bestemt politisk parti.

Oppgaver kap. 10 og 11

Oppgaver kap. 10
1. Teknologisk determinisme er når man ser utviklingen av teknologien som den viktigste grunnen til endringer i samfunnet.
2. Periodiske publikasjoner er utgivelser som kommer med faste mellomrom. En periodisk publikasjon kan være en avis som kommer ut daglig, eller nyhetene som går på tv hver dag til et fast tidspunkt.
3. Boktrykkerkunsten kom ikke til Norge før 1643, men man leste mange utenlandske aviser før den tida. Vi kan si at norsk mediehistorie starter før det kom egne norske periodiske publikasjoner.
4. De kom etter at Johan Gutenberg oppfant boktrykkerkunsten i 1450. Metoden til Gutenberg gjorde at man kunne masseprodusere tekster, dermed begynte også utviklingen av aviser.

Oppgaver kap. 10
1. Det er retten til å tale eller skrive fritt og gi sine meninger om politikk, religion og moral.
2. Morgenbladet i 1819 var Norges første dagsavis.
3. Offentlighet er en plass der private mennesker kan møtes og diskutere saker som gjelder fellesskapet, og med mulighet for å kunne kritisere styresmaktene.

Arbeidsoppgave: Klipp fra barne-TV

Temaet i alle programmene er å underholde unge mennesker (barn). De største forskjellene vi ser er visuelle, f.eks i de nyere programmene blir det brukt mer moderne filmteknikk, bildet er i farge og ikke i sort/hvitt. Det er også forskjell når det gjelder temaene, før var det mye mindre humor. I det gamle programmet er programlederen ei voksen dame. I de to neste programmene blir lederne yngre, først en ung mann og i "vår" tid er det barn som leder programmet. Når det gjelder forholdet mellom voksne og barn, så var det strengere før. Et eksempel er språkbruket, i det gamle er det mer formelt og det er lite humor. I nyere program er det mer humor og programlederne er mer frie.

Gøran, Nikky og Magnus <3